Var bor Jesus

Allerede neste morgen, den 24 februar, merket jeg at det var noe nytt som hadde kommet over ikke bare meg selv, men hele byen. Denne dagen var svært spesiell for meg, så jeg vil forsøke å gi deg en viss oppfatning av noe av alt det som hendte. Da jeg skulle gå og kjøpe vann, vinket folk overalt til meg med et stort smil. Flere og flere kom løpende etter meg og ropte "Jesus!" til meg. Over hele byen ble det snakket om oss, og hotellresepsjonisten valgte å lyve og si at Jesus ikke bodde der på hotellet, - for å beskytte oss og bygningen. Da vi kom til stadionet, var det fullt av mennesker som trengte på for å komme inn. De skulle ikke på en fotballkamp, men de skulle treffe noen, og denne noen hadde kallet hver og en av dem personlig for å møte ham på stadionet. - Og denne noen var JESUS!

Sudans justisminister taler

Jeg ble plassert på en spesiell balkong høyt opp på lekteren ved siden av ingen ringere enn Sudans JUSTISMINISTER!" Han hadde blitt utsendt av regjeringen for å beære denne "kristne" sammenkomsten! Men han ble like betatt som jeg selv ble over å se alle de tusener av mennesker som strømmet inn på stadionet, - de fleste muslimer! Vi satt ved siden av hverandre og småpratet om troen på Gud (Allah), familie, politikk og alt mulig. Hele tiden ble vi betjent med godteri og Coca-Cola. Plutselig ble justisministeren kallet ned til scenen for å holde en tale. Kjære partner, dette var en historisk tale! Jeg trodde ikke mine egne ører! Jeg satt der lamslått av undring! (Hab. 1:5) Ministeren slo ut armene og ropte:
"- Folk i Port Sudan! - Dere er velsignede mennesker! Gud har i fem dager gjestet dere gjennom sin tjener! Dere har fått høre et fredens budskap om profeten Jesus. … Dere trenger det! … Hele Sudan trenger det… Jeg selv trenger det! -På den sudanske regjeringens vegner, trygler og ber jeg våre gjester fra Norden om å snarest komme tilbake til vårt land, slik at Gud gjennom dere kan få velsigne flere mennesker! Takk for alt dere har gjort for folket i Port Sudan!"
Da han kom tilbake, møtte jeg ham med en klem, og oppdaget at ansiktet hans var helt forgrått. Han hadde ingen ord, men la stille hånden sin på hodet mitt og visket: "Må Allah for alltid bevare og velsigne deg!"

Mennesker strømmet fram i 50 minutter

Da jeg gikk opp på plattformen og begynte å preke, tok heldigvis Den Hellige Ånd over roret. Jeg trengte nesten bare å åpne munnen, så kom ordene. Jeg prekte om kvinnen ved brønnen, som var tom, ensom og uren.
Da jeg innbød menneskene om å komme fram over fotballbanen for å få syndene sine forlatt, så strømmet de fram i 50 minutter! Hele tiden oppfordret forbederne de frelsessøkende til å kaste alle sine okkulte eiendeler i et fat som det siden ble satt fyr på! Etter 50 minutter begynte jeg å lede alle de tusentalls frelsessøkende i en bønn om frelse! Opplevelsen var enorm da stadionet fyltes av mennesker som for første gang i sitt liv ropte til himmelen: - Jesus Kristus, min frelser, forlat meg min synd - gi meg Den Hellige Ånd - takk for at jeg nå er et Guds barn!
Også denne kvelden bad vi for de syke, men det var vanskelig å kunne arrangere noen vitnesbyrd ettersom så mange presset på og ville ha mer forbønn for sykdommer, slektninger, økonomien, osv, osv.
Til slutt kom vi oss inn i jeepen vår, og sjåføren kjørte oss til et pastorhjem der vi skulle få kveldsmat. Der var det ingen tilstede ettersom alle ennå var på stadionet, så vi gikk inn. En av ungdommene skulle akkurat til å slå på lysbryteren da en sterk uro kom over meg! "Ikke rør bryteren!!" skrek jeg til. I det samme merket vi at hele huset var fylt av gass! Noen hadde mens møtet pågikk skrudd på noen gassflasker både i og utenfor huset. En liten gnist, og vi hadde alle vært hjemme hos Herren… Men Gud bevarte oss fra ulykken og etter bare noen minutter hadde vi luftet ut gassen og satt og jublet over alle de gode gjerningene vi hadde fått se skje denne dagen. Dagen etter hadde vi et møte for alle som var blitt frelst under kampanjen. Ca 1000 kom, og det var en fantastisk stund der vi underviste dem om de mest grunnleggende sannheter som bønn, bibel og menighet. De lyste av glede, og vitnesbyrdene var mange om hvor totalt forvandlet deres situasjon nå var. Da vi skulle fly ned til Khartoum, stod jeg bak en araber ved innsjekkingen. Plutselig snur han seg rundt og sier til meg med tårer strømmende nedover kinnene: "Du er en Guds mann! Min datter var på møtene deres. Hun har aldri vært så lykkelig som i dag! Jeg eier 14 gårdsbruk i Saudi-Arabia. Alle mine arbeidere skal få vite hva denne Jesus kan gjøre!"

Gled deg med oss over denne enorme seieren! Gå ut mission har gjennom Guds nåde fått gjøre det vi skal! Ditt underhold muliggjør slike seirer! Gud velsigne Deg for ditt engasjement!

Kampanjer 2001