Hvilken hengivenhet

Tre unge kvinner som var hinduer hadde rett før kampanjen begynt å gå på kristne møter sammen. Nå fikk de oppleve sin første kampanje, og de sugde til seg hvert eneste ord vi forkynte. Men to av dem var forlovet med hinduistiske menn som ble rasende da de fikk vite at deres forlovede hadde blitt kristne og gikk på
våre kampanjemøter. Mennene gav kvinnene et ultimatum. Enten måtte de straks frasi seg sin nyvunne tro og slutte å gå på møtene, ellers skulle de tas av dage. Kvinnene gråt og ropte til Jesus om hjelp. Til slutt bestemte de seg for uansett å komme på våre møter i tro til at Jesus skulle beskytte dem og hjelpe dem på en eller annen måte. Det var gripende å se dem komme denne kvelden. De oppførte seg annerledes i forhold til de andre kveldene da de hadde ropt halleluja og priset Jesus med løftede hender. Nå satt de med hodene bøyd i bønn gjennom nesten hele prekenen. Men da vi mot slutten gav en innbydelse om å følge Jesus gjennom å la seg døpe, reiste de seg og kom fram alle tre. Nå visste vi alle at "øksen var satt ved treet". De hadde bestemt seg for å følge Jesus uansett hva det skulle koste dem. Neste kveld var det seier i atmosfæren. Flere ble helbredet, og vi valgte å gjøre en mektig manifestasjon for både åndeverdenen og de som ikke ennå hadde gitt sine liv til Jesus.Vi kalte opp på scenen alle som hadde kommet til tro gjennom møtene, men også de som gjennom uken hadde bestemt seg for å la seg døpe. Da scenen var full av menn og kvinner i alle aldre, sang vi hengivne lovsanger og viftet med hvite lommetørklær for å demonstrere at vi ønsket fred med de ilskne tilskuerne.Tårene rant nedover kinnene mine da jeg så de tre kvinnene stå helt uredde rett foran scenekanten med strålende ansikter og sang: "Jeg velger korset og forlater verden, og aldri mer tilbake går…" For to av jentene ble denne tekststrofen virkelighet. De fikk samme kveld beskjed om at de ikke burde komme hjem dersom de ønsket å være i live neste morgen. Denne natten sov de over hos en kvinne i menigheten, og dagen etter ble de sendt med tog, hundrevis av mil av sted til en kvinne-bibelskole som vår kontaktperson Matthew Thomas har startet opp. Uten penger og uten bagasje var de på grunn av sin nyvunne tro tvungne til å kaste seg i vei for å redde livet. De reiste selvfølgelig i et visst vemod, men det fantes også seier i blikkene deres. Jesus hadde virkelig reddet dem og gitt dem en ny mulighet - bibelskole! Jeg spurte Matthew Thomas hvordan han skulle få plass til dem og ha råd til å ha dem der og så videre." - Å, det er ingen problem", svarte han. "Disse jentene kommer som et bønnesvar! Jeg har så mange ugifte menn på pastorskolen som trenger ordentlige koner - disse er virkelig bønnesvaret! De kommer til å innta India for Guds rike!" "Amen, amen!" er alt Henrik og jeg kan si, stumme i beundring over denne hengivenheten for Jesus!