|
Jeg
vil først få takke dere for deres
forbønner og økonomisk støtte den
siste tiden, som har gjort det mulig for Gå ut
missions evangelister å frimodig gå videre
i den fantastiske utfordringen som ligger foran oss
- å være høstarbeidere iblant alle
jordens folkeslag.
Med tanke på dette oppdraget og kallet,
så må jeg som evanglist, i takknemlighet
til Jesus, si at jeg har hatt en fantastisk tid i Pakistan.
Vår nye kontaktperson, Munawar Inayat, arrangerte
i følge vår avtale en mindre kampanje over
to dager, der jeg og Per Hall forkynte evangeliet til
menneskers frelse og helbredelse. Møtene ble
holdt i et kjempestort telt og den første kvelden
kom det ca. 800 personer. 150 av dem ville bli frelst
og oppga sine navn og adresser til videre oppfølging.
Gud gjorde mange tegn og under; en mann som hadde blitt
blind kunne vitne til folkets jubel at han kunne se
igjen. En kvinne med en stor svulst bak øret
kunne fortelle om hvordan svulsten forsvant under forbønnen.
Mange andre vitnet om ømme rygger og nakker som
nå var blitt helt bra igjen - all ære til
Jesus!
Neste kveld var teltet
fullt, nesten 2000 mennesker var møtt
opp. Det er herlig med teltmøter, spesielt når
det er hundretalls av muslimer i teltet!
Møtet varte fra kl.18.00 til 23.00. Jeg prekte
om Paulus' ord, at døden var oppslukt av Jesu
seier på Golgata kors. Drøyt
300 muslimer og nominelle katolikker søkte seg
gråtende fram for å ta imot Jesus som sin
personlige frelser. Flere vitnet om at mirakler hadde
skjedd og at Gud hadde helbredet dem. Munawar hadde
aldri sett muslimer søkt frelse på en slik
sterk måte tidligere og jublende ropte han ut
sin takknemlighet over kontakten med Gå ut mission.
Da han senere gikk igjennom adressene, så forsto
han hvilke muligheter som finnes til menighetsvekst
igjennom vår konkrete og direkte oppfølging
av de nyfrelste muslimene.
Hensikten med denne reisen var
først og fremst å bli kjent med vår
nye kontaktperson der nede, Munawar Inayat, for å
se om vi sammen kan starte med å arrangere strategiske
kampanjer i Pakistans alle unådde byer. Med stor
takknemlighet til Gud må jeg konstantere at Munawars
arbeide og Gå ut mission passer sammen som "hånd
i hanske"! Kjære medarbeider, Gud har i sin
store nåde ennå engang ført Gå
ut mission til de helt pionere unådde feltene,
der vår strategi med store kampanjer og nøye
oppfølging av de nyfrelste kommer til å
bety en massiv misjonsinnsats midt i de muslimske områdene
som du ofte hører om i media. La meg derfor i
starten av et nytt arbeide få presentere Munawar
og hans familie for deg.
Munawar
Inayat er en velutdannet doktor som igjennom
25 år har drevet et fremgangsrikt laboratorium.
I 1994 ble han arrestert av pakistansk politi p.g.a.
av falske beskyldninger om at han gjemte unna en etterlyst
evangelist. Arrestasjonen varte i 18 måneder.
Under den tiden døde Munawars hustru. Deres fem
barn ble da tatt hånd om av Munawars bror Sharif.
I fengslets håpløshet kjente Munawar at
Gud ga han håp om at han skulle slippes fri og
at han skulle få begynne et nytt liv.
Gud
kalte han til å gå ut iblant Pakistans fattige
og forkynne evangeliet om Jesus. Etter en tid ble han
sluppet fri og starter da organisasjonen Gospel Vision
Ministries! I styret innsatte han etter et halvt år
sin nye kone, sin bror og sine fem barn - Halleluja!
Herren velsignet Munawars lydighet og fylte alle i familien
med Den Hellige Ånd på en så mektig
måte at jeg må si at jeg nok ikke har truffet
på en så fokusert, sammenspleiset og "evangelistisk"
familie noe annet sted. De har ulike jobber på
deltid for å få inn penger til sitt misjonsarbeid.
Så fort de får mulighet til det reiser de
ut som familie og starter små husmenigheter i
fattige områder og mindre byer som allerede blir
tatt hånd om av organisasjonens 10 heltidspastorer.
Familien har arbeidet på dette viset i snart 8
år og Herren har igjennom denne korte tiden velsignet
dem med så mye som 112 husmenigheter med tilsammen
drøyt 5000 medlemmer. Jeg og Per Hall besøkte
5 slike husmenigheter og det var herlig. Husmenigheten
består av et hjem der man i tilknytning til hjemmet
har lagt til et bønnerom på ca. 50 kvm.
Det var nesten fulle hus i hver eneste husmenighet vi
besøkte og på noen steder var det også
trengsel utenfor bygningene. Det var et titalls ufrelste
på hvert møte og når Per Hall inviterte
til frelse så gav de sine liv til Jesus. De fleste
av bevegelsens medlemmer har kommet til tro på
denne måten i disse små "kapellene".
Men det siste året har familien kjent at de har
fått tro for å satse i større skala,
med kampanjer. De har ikke ressursene selv til det og
har derfor bedt til Gud ett helt år om at han
skal sende en evangelist til dem. Gjennom internet fant
de Gå ut mission og det oppsto kontakt.
I samarbeid med andre
evangelister har vi booket inn så mye som
8 kampanjer i 2004 i mindre byer, med innbyggertall
på 30 - 50 000. I disse byene har bevegelsen allerede
startet noen få husmenigheter, som blir basen
for å nå alle disse unådde menneskene
med evangliet igjennom Gå ut missions kampanjer.
Sammen med Munawar kjenner vi en stor glede over vårt
framtidige samarbeid. Vi ber nå om Dine forbønner
for de kommende kampanjene. For å kunne gjennomføre
dette arbeidet og å holde kostnadene så
lave som mulig trenger vi først å skaffe
et eget lydanlegg, samt en lett lastebil som kan transportere
utstyr, samt brevkurs og Johannesevangeliet. Ved å
få dekt disse utgiftspostene vil kostnadene på
våre framtidige kampanjer i Pakistan bli sterkt
redusert.
Noen av husmenighetene
befant seg i noen meget fattige områder,
der et stort teglebruk sysselsatte menneskene. Tusentalls
mennesker lå i rekker på knærne i
leiren og lagde teglesteiner. De fleste var slaver,
fordi de engang hadde tatt opp et lån fra teglebrukets
ledelse for å kunne kjøpe en tomt de kunne
bygge privat hus på. Ettersom de ikke hadde hatt
mulighet til å tilbakebetale sine lån, så
tilhører de og deres barn teglebruket som slaver.
Da vi gikk over teglefeltet passet jeg på ved
flere anledninger å preke for grupper på
40 - 50 slaver og oppmuntret dem til å ta imot
Jesus. Mange av dem ville ha forbønn. Munawar
har startet en skole, der barna som er slaver lærer
å skrive og å be til Jesus! Jeg forsøkte
å gi disse barna håp for fremtiden.
Rickard Lundgren
|