Av Rickard Lundgren

En uke innen vi kom til Pakistan, befalte de muslimske prestene i området Guakowala at en gruppe menn skulle male over våre 800 plakater med svart farge og skrive: KAMPANJEN INSTILT! Videre kom de med skumle trusler gjennom telefonsamtaler og uventede besøk hjemme hos vår arrangør i Pakistan som heter Inayet Munawar. Inayet ble også oppringt av politimesteren som sa at han av sikkerhetsskäl nå trakk tilbake tillatelsen om å holde kampanjen. Da spurte Inayet om kamapanjen kunne holdes i ett annet område...f.eks. Sat Chak? Svaret ble ja, og det fantastiske med det er at Sat Chak har vært snakket om tidligere for å bli en kampanjeplass, men da ble vi nektet tillatelse da det finns mange moskéer og mye hengivne muslimer i det området.

Så bare to dager etter at noen nye plakater ble fremstilt og satt opp i Sat Chak kom Rickard Lundgren, Carl-Olov Hultby, Ingmar Odenfors og Bjørn Kylbergh ned til Sat Chak og dro igang kampanjen. Til tross for at plakatene bare hang oppe i to dager, så dukket det opp ca. 800 mennesker til det første kveldsmøtet. Jeg talte utifra den lamme mannen i porten om at frelse finnes bare i navnet Jesus! 180 mennesker søkte seg forsiktig fram ved frelses-invitasjonen. Det var fantastisk å få knytte de første bånd mellom himmelen og inbyggerne i Sat Chak. Da vi hadde bedt frelsesbønnen sammen, kunne man se gleden, frimodigheten og djervheten begynne å lyse ut av ansiktene deres. Det var åpenbart at det her tenkte de å la andre få greie på! Da vi hadde bedt om en helbredelse i menneskets kropp så kom 15 personer opp og vitnet om alle slags mirakler og befrielser. Flere barn og voksne ble leget fra store kreft... under kampanjen. Noen som var svaksynte fikk synet igjen og noen døve fikk hørselen igjen. Spesielt befrielser fra demoner fikk vi mange vitnesbyrd om, all ære til Gud!

Til andre dagens møte kom det 1500 besøkende. Gleden og entusiasmen var merkbar over hele området. Jeg talte om Jesus, den gode hyrden som leiter etter den bortkomne sauen. Hundretalls kom gående fram for å gi sine liv til den gode hyrden. Men blandt folket denne kvelden, var det også noen få muslimske ledere som ikke var så vennligsinnede. De bestemte seg for å forsøke å få stoppet kampanjen når de så hvor mange mennesker som strømmet inn i Jesu armer. Neste dag ringte de oss opp og ba våre arrangører å komme ned på kampanje-plassen. Vel nede så hadde de slått i stykker stoler og forsøkt å sabortere lydanlegget. De truet med at hvis ikke kampanjen i Sat Chak ble avlyst, så skulle det bli blodbad en av kveldene. Vi innsisterte på at vi hadde både politiets og Guds tillatelse til denne kampanjen og fortsatte møtene våre. Fra det øyeblikk hadde vi alltid to tungt bevæpnede vakter med oss hvor vi enn gikk. Den tredje kvelden var 2300 mennesker samlet og hørte når riksevangelist Carl-Olov Hultby talte om kvinnen med blødersykdom Guds atmosfære hvilte tungt over møtet, men ved frelsesinvitasjonen kunne vi merke at nettopp mennene i Sat Chak hadde blitt skremte av dagens uppståndelse med de muslimske lederne. Kvinnene strømmet fram for å ta imot Jesus, men mennene var veldig avventende. Litt senere da Carl-Olov og Ingmar Odenfors hadde bedt en bønn om helbredelse over folket, så smeltet virkelig isen. Mennene sprang fram for å glede seg og ta del i de vitnesbyrd som kom fra scenen. Krøplinger kunne gå, besatte ble befridde, onde rygger og mager var helbredet – alle hadde de bare rørt ved Jesu kappe og mottatt sin helbredelse!

Den fjerde kvelden var 3100 mennesker samlet og en minister som hadde hånd om ”religiøse ærend” kom til vårt møte og gav en kort hilsning til publikum. Jeg talte så om Jesus som i Samarias grenseland tok seg av ti fremmede som var urene av spedalsk.... Nesten seks hundre mennesker marsjerte fram ved frelsesinvitasjonen. Til tross for trusler og proklamasjoner fra våre motstandere, hadde folket valgt side. De var leie av forbud og frykt. De var leie av krav og prestasjoner. Folket i Sat Chak hadde besluttet å følge Jesus…og aldri mer gå tilbake. Etter møtet stod en håndfull menn og ventet med onde blikk på våre arrangører. De gjorde det tydlig og klart at nå var deres tålmodighet slutt. I morgon skulle de ha med seg slosskjemper som mot betaling skulle slå ned mennesker vilt omkring seg mens innleide journalister og fotografer fra aviser skulle dokumentere hvordan de kristne behandler menneskene i Sat Chak. Med spenning reiste vi ut til kampanjeområdet den femte kvelden. Vi ble møt av 3500 jublende mennesker! Innen Carl-Olov skulle tale, så gikk jeg ned til en gruppe opprørsmakere som hadde blitt sendt hit av lederne med jernrør i hendene. Jeg forsøkte å samtale med dem, men de ville ikke en gang hilse på meg. Carl-Olov var mektig salvet av Gud og talte med spontanitet, humor og alvor til Sat Chaks mennesker om vår kjære frelser. Ved frelsinvitasjonen fullstendig stormet 850 mennesker fram for å gi sine liv til Jesus! Det ble en støvsky som virvlet opp i Carl-Olovs ansikt når alle de frelsessøkende nådde fram til evangelisten – tenk å bli støvet av sådan - Halleluja! De ropte tydelig ut sin bønn til Jesus om å få sine synder tilgitt og å få retten til å kalles ett Guds barn. Vitnesbyrdene om helbredelse var intensive og mange.

Plutselig står det en stor hvitkledd mann på scenen og gråter som ett lite barn. Han var en av de innleide slosskjempene som var på jobboppdrag der. Han ville også vitne om hva han akkurat hadde fått oppleve. Mannen fortalte om hvordan han før møtet hadde gått å ladet seg selv med sinne og planlagt hvordan han tankeløst skulle slå folk ihjel. Men når Carl-Olov gav frelsesinvitasjonen, så får han og de andre mennene i gruppen hans se et syn, der en kjempemessig hånd, omgitt av ett sterkt lys, kommer ut av scenen og strekkes utover folkemassen og fram til ham og de andre. Siden hører de en sterk røst si:. -Kom til meg! De forsto at det var Gud og sju menn forlot umiddelbart plassen. Noen sank ihop som ett korthus og noen gikk straks sammen med denne mannen i ren Gudsfrykt fram for å ta imot Jesus! Halleluja! Han var så grepet. Han var så unnskyldene og angstfyllt over sitt sinne, men samtidig hadde han nå fått forstå at han var tilgitt – all livets elendigheter, altihop. Nå begynner ett nytt liv i Guds rettferdighet!

Under kampanjen deltok også to av våre evangelister fra Sydøst-Asia. De leder vår kampanjevirksomhet i Thailand og Kambodja. Det var vidunderlig å få se hvordan de slo seg løs og gikk inn i evangelistens rolle som den som proklamerer frihet for folket! Seint på nettene kunne vi høra hvordan de lå på rommet sitt og drømte om større kampanjer i Sydøst-Asia med det som resultat at det plantes nye forsamlinger. Det er veldig inspirerende at på det här viset investere i hele nasjoners framtid. Sammenlagt søkte 2560 mennesker seg fram for å ta imot Jesus og skrev ned navnet sitt og adressen på oppfølgningskort. Siste kvelden presenterte vi den lokale pastoren for folket i Sat Chak, som skulle lede oppfølgningsarbeidet. Vi bad for ham og fikk etterlate Sat Chak videre i Guds kjærlige hender. Det er fantastisk å få lytte til, bare noen uker etterpå, ferske rapporter fra Sat Chak om hvordan det allerede har startet fire nye forsamlinger og hvordan det finns planer om ytterliggere tre – Halleluja!
Som alltid ved våre besøk i Pakistan så holder vi undervisningsseminarer for pastorer og andre ledere på dagtid. Ett 70-talls kom til seminarene og de satte pris på den undervisning om tro som Ingmar Odenfors ga og undervisningen om evangelisasjon som Carl-Olov ga. Mange av lederne søkte forbønn og ble fornyet i sin tjeneste på siste dagens seminar. En annan sak som vi også alltid gjør ved våre besøk i Pakistan, er at vi vurderer kampanjene og arbeidet gjennom å reise ut og besøke de aller ferskeste og de sist plantede forsamlingene. Det var veldig inspirerende å få besøke noen av forsamlingene som ble til etter mars kampanjen. Den ene forsamlingen treffes i ett privat hjem hvor kvinnene fikk sitte på golvet og mennene oppe i en dobbelseng (sikkert 15 stykker!) I den muslimske kulturen kan ikke kvinner og menn sitte hultert og bultert som i Skandinavia. En annen forsamling hadde på kort tid bestemt seg at når evangelistene fra Sverige var på besøk, så skulle man arrangere en minikampanje og invitere ufrelste venner og slektninger. Så da vi ankom den plassen, så var en liten teltduk oppstilt, høytalerne skrek for fullt: -Halleuja! -Priset være Herren! –Ære til Gud! Drøyt 200 mennesker var samlet for å lytte til evangeliet om Jesus! Kjære støttepartner og forbedere…jeg vil av hele mitt hjerte få rette en stor takk til DEG for at DU er med og driver misjonen framover og videre til nye unådde områder og mennesker.

Hilsning Rickard Lundgren