| Med meg
til byen Izmir i Tyrkia, hadde jeg to av Gå ut
missions medarbeidere, Gabriel Blad og Emanuel Schmit.
Izmir er idag en millionby på over 3.5 millioner
innbyggere. Historisk sett er byen mer kjent som Smyrna,
hvilket vi kan lese om i bla. Åpenb. Kap. 1 og
2. Tanken var å hjelpe våre venner Erdem
og Mirella med å nå ut med evangeliet slik
at de siden kan gå videre med å starte forsamling.
Vi begynte allerede første dagen med gate-evangelisering.
Etter å ha gjort ett par forsøk på
å samle folk rundt Gabriel og Emanuel da de spilte
gitar, søkte vi oss nedenom havnen. Der støtte
jeg på to spåkvinner som jeg begynte å
prate med. Fra de begge forsøkte å spå
meg til en av dem ble helbredet og frelst, tok det nok
ikke mer enn tyve minuter. Uansett hvilke krefter man
holder på med, er Jesus alltid størst!
I løpet av tiden der, kom en ung gutt forbi som
lurte på hva som skjedde og satte seg ned hos
oss. Også han fikk ta imot helbredelse i sin kropp
og etter å ha hørt om Jesus ville han også
be frelsesbønnen. Den dagen forvandlet hans liv!
Gud fortsatte å lede oss og i løpet av
ettermiddager og kvelder fikk vi vitne for mange tyrkere
og våre venner har nå flere kontakter å
følge opp og arbeide videre med.
En spennende åpning som Herren gav var en kontakt
med presidenten for de tyrkiske Sigøynerne! Sigøynerne
utgjør ca. 7 millioner av Tyrkias 70 milloner
innbyggere, så han har ett betydelig mandat. Etter
å ha tilbragt tid med han og hans frue, som begge
er muslimer, åpnet han opp hjemmet sitt for oss
hvor vi hadde møter og ba for syke. Selv ble
han helbredet i øynene når vi ba for ham
og Erdem har fortsatt kontakt med ham. Hvem vet hva
dette kan lede til i framtiden.
I et av hjemmene vi besøkte holdt vi på
og vitnet og Gabriel og Emanuel spilte og sang i nesten
to timer. Men hver gang vi sa noe om Jesus var det alltid
noen av de som var samlet som viste motstand. Til slutt
ble jeg så frustrert på hele situasjonen
at jeg helt enkelt sa til dem at vi tenkte å be
for dem som var syke –tre stykker gav seg til
kjenne. Vi begynte med en mann som hadde store smerter
i ryggen og kunne ikke bøye seg fremover. Under
bønnen kjente han en kraft gå gjennom kroppen.
Da jeg spurte om han kunne bøye ryggen, begynte
han å gjøre gymnastiske øvelser
for harde livet, med et salig smil om munnen.
Etter at de to andre også hadde fått forbønn
og også de umiddelbart ble berørt av den
Hellige Ånd til helbredelse, var stemningen en
annen i rommet der vi satt. Da vi fortsatte å
vitne, kunne vi høre en knappenål falle
og alle lyttet. Da vi innbydde til frelse, tok en av
dem som tidligere opponerte seg mest til orde: ”Jeg
må si at fra dypet av mitt hjerte så tror
jeg på alt dere har sagt. Jeg tror at Jesus er
Herre”. Etter 2 timer motstand imot evangeliet
var mannen nå klar for å be frelsesbønnen
og gjorde det med innlevelse. Jesus hadde møtt
ham, helbredet hans skulder og forvandlet hans indre.
Hvilken glede i det hjemmet! Etter å ha vært
i flere hjem og talt og bedt for folk, kunne vi mot
slutten før si reiste hjem, regne 10 helbredelser
og 7 avgjørelser for Kristus i Tyrkia. Vær
med og fortsatt be for Tyrkia så vi skal kunne
gjøre større satsninger der vi har mulighet
til å nå flere tyrkere på en gang.
Landet behøver virkelig Jesus. Av over 70 millioner
innbyggerne er det ulike tall fra 1000 til 5000 som
er troende kristne Vi vil være med og forvandle
Tyrkia, en sjel om gangen.
Din i Kristus, Jonas Andersson
|
