|
Etter tyve timers reise i fly og deretter direkte ti
timer i bil, så var vi ganska møre når
vi ankom til Jamalamadugu (hver gang vi forsøkte
å uttale det så lo inderne av oss) i regionen
Andhra Pradesh i sydøstre
India. India er et land med et utrolig mylder av mennesker
og liv, og så ufattelig mange steder og byer der
evangeliet aldri tidligere har vært forkynnet.
Ennå en gang hadde vi gleden av
å stå der blandt lengtende indere som tørstet
etter det levende vannet, som stormet fram til forbønn
når det klare evangeliet ble forkynt. Som med
lukkede øyne og med full røst priste de
Herren fra dypet av sine hjerter: ”Jesus, takk
for at du døde for meg, rens mitt hjerte og tilgi
meg min synd. Deg vil jeg tro på og deg vil jeg
følge!”
En kveld etter forbønnen for de
syke stormet en mann opp, han har to streker i pannen,
en rød og en hvit. Han roper: ”Jeg er en
hindu, jeg er en hindu!” Og han fortsetter entusiastisk:
”Jesus har gjort meg frisk. Jeg elsker Jesus,
Jesus. Jeg vil tro på Jesus!” Jesus har
ikke bare rørt ved kroppen hans, men ved hjertet
hans også. Hinduen har fått oppleve evangeliets
kraft, både til hebredelse, men også til
frelse. Jesaja kapittel ni, som en del bruker å
lese til jul, er ikke bare en vakker profeti, det er
en virkelighet. I Jamalamadugu fikk menneskene oppleve
det:
”De skal glede seg innfor deg som
man gleder seg under høsten, som man fryder seg
når man deler byttet.” Jesaja 9:3.
Om jeg skal sammanfatte med et ord det
som hendte i Jamalamadugu, når vi kveld etter
kveld forkynnet evangeliet og flere og flere folk kom
på møtene, så er det ordet: GLEDE.
Vi opplevde en glede når vi delte gode nyheter
til det indiske folket. Når de selv fortalte om
hva Jesus har gjort i deres liv, hvilke helbredelse
de hadde fått være med på, så
opplevde de glede. Og vi gledet oss sammen med dem.
En gammal mann fortalte hvordan han hadde
skadet beinet sitt for tretti år siden, de seineste
fem årene hadde han hatt en forferdelig smerte
og gått til doktoren flere ganger, men ikke lykkes
å bli av med smerten. Etter forbønn, ble
mannen helbredet og nå var han jublende glad og
han utbrøt: ”Jeg kjenner meg som en ungdom
igjen.”
En kvinne hadde lidd av hjertefeil i
fem års tid, bare noen uker tidligere hadde hun
gjennomgått en operasjon, men ennå ikke
blitt bra. Jesus kunne derimot hjelpe henne og nå
priste hun Gud for at hun var blitt frisk.
Denne kampanjen, som så mange tidligere
kampanjer som vi har holdt i India, holdt vi i samarbeide
med en av våre indiske kontaktpersoner –
John Winston. Siden 2000 har vi hatt mange fine kampanjer
sammen med John. Det som har gjort at vi fortsetter
med å reise til India, er alle disse steder som
ennå er unådde og den gode oppfølgning
som John og teamet hans har etter våre kampanjer.
I Jamalamadugu hadde vi også seminarer på
formiddagene hvor vi underviste, oppmuntret og inspirerte
de troende til å utruste seg til å nå
ut til mennesker med evangeliet og ta hånd om
den skaren som samlet seg om kveldene.
Takk for dine forbønner og din
støtte som har bidratt til at menneskene i Jamalama-dugu
har fått oppleve stor glede.
Henrik Thornell
|
