I begynnelsen av året fikk jeg en dag en telefon fra Rickard Lundgren. Han ville at jeg skulle reise i februar med Gå ut missions evangelist Johnny Pettersen for å holde en kampanje i Benin. Jeg hadde lest om Benin en gang tidligere i Gå ut missions nyhetsbrev, men hadde ingen anelse om hvordan Afrika er. Johnny og jeg har kjent hverandre sidan 1999, da vi var Rickards elever ved Sarons Dals bibelskole. Til tross for at vi har hatt mange fine stunder sammen, så ble dette første gangen vi skulle reise ut i misjonen sammen.

Vi reiste via London og overnattet der. Kontrasten var store fra å ha spasert i en av verdens handelsmetropoler, til å lande på flyplassen i Benins hovedstad Cotonou. Benin er bland verdens 10 fattigste lander. Det er voodooreligionens sentrum. Varmen slo oss rett i ansiktet, og når vi hadde kommet nedfor flytrappen var vi allerede svette i pannen! Tollen ville at vi skulle betale ekstra for å komme gjennom og når vi vegret oss så tok de Johnnys pass. Men etter noen kommandoer fra Johnny kunne vi glatt reise videre! Vi fikk møte vår kontakt Claude Sossa og en av Gå ut missions svenske medarbeidere Jonathan Olsson som også var en del av vårt team. Vi kjørte nordover i en liten, trang bil til unådde områder der det var lite eller ingen kristne forsamlinger. Sju timer senere kom vi til byen Parakou der vår base skulle være, og her var det enda varmere, halleluja. Tenk på de gamle misjonærene som ikke hadde aircondition, de klarte alt i Kristus som gav dem styrke.

Johnny og Jonathan gikk direkte til en kirke for å undervise, mens jeg skulle til to mindre forsamlinger i utkanten av byen. Jeg kom fram til en jordhytte med metalltak. Denne kirken var 3 x 6 m. Det luktet sur svette og det var veldig varmt der inne. Trettio mennesker satt der inne. De sang, klappet og danset til Herren på ett sett som hadde gjort den mest karismatiske forsamling i Norge blyg! Jeg skal si deg at det var liv og glede i denne hytten ute i Afrikas jungel. Når jeg delte Guds Ord med dem var de veldig åndelig sultne og lyttet nøye. Den andre forsamlingen jeg besøkte bestod av fattige mennesker fra ulike områder. Når jeg skulle be for dem og betjene dem kunne jeg kjenne at Herren arbeidet intensiv med mine tanker. Herren ser til menneskets hjerter, men vi ser lett til det ytre. Jeg kunne lett synes synd på dem og be mer tamt for dem utifra det vestlige humanistiske synspunkt. Men når jeg betjente hver og en opplevde jeg at deres behov og livssituasjon egentlig hadde mange likheter med det som vi i Norden kjemper med.

Siden brakte kampanjen løs i ett område der det unådde folket Bariban holdt til. Først viste vi Jesusfilmen og det dro mennesker til vår møtesplass. Det kom omtrent 300 personer hver kveld. Den første kvelden kom to av stammens høvdinger på møtet og folket viste stor respekt for dem. Johnny talte og proklamerte Guds rike, evangeliet om Jesus. Først var det ingen som ville ta imot budskapet og gi sine liv til Jesus. Johnny ropte ut: -Finnes det virkelig ingen her som behøver å bli reddet? Da kom stammehøvdingene fram, og bak dem fulgte cirka 100 mennesker! De og høvdingene ville virkelig gi sine liv til Jesus! Så var det bønn om helbredelse og mirakler. Folk rakk opp hendene og ville vitne om det som hadde skjedd med dem. Magesmerter, nakkesmerter og andre smerter forsvant. Hvordan skulle man ha gitt Gud æren for det i en kirke i den vestlige verden? En mann var helt stupfull når vi så ham komme til møtet. Han stod og hang med armene rundt en stolpe for å holde seg oppreist. Men til og med han kom fram for å vitne om at Gud hadde gjort ham edru og hvordan han kjente at han hadde blitt fri fra alkoholen og at han aldri skulle drikke igjen. Han bøyde kne på podiet og gav Gud æren innen han gikk ned. Herren gjorde mange andre under også.

Neste kveld talte Johnny veldig tydelig og klart om at store ting stod på spill: liv eller død. Folk strømte fram for å ta imot Herren. Akkurat nar han var ferdig med å lede dem i en felles bønn om frelse, åpnet himmelen seg og regnet fosset ned! Vi kunne ikke be for syke eller framføre helbredelsesvitnesbyrd, det er veldig uvanlig med sånne regnskurer i tørkeperioden. Noen ville kanskje ikke at vi skulle ha frelsesmøte? Når tredje dagen kom, ble vi alle syke med diare og oppkast. Johnny var så syk at han fikk bli hjemme og jeg skulle holde kveldsmøtet. Det var en stor opplevelse. Mine ben skalv av spenning og redsel mens jeg ropte til Gud om hjelp, styrke, visdom og ett ord fra himmelen. Jeg kjende meg klar for å gi det der regnet fra kvelden før, en riktig revansje. Herrens ild og frimodighet kom over meg når jeg gikk epp på scenen og ropte ut til folket: ”den som har ører, lytt nøye nå”. Jeg proklamerte Guds dom over synden i menneskets liv, Jesu seier over døden gjennom Hans oppstandelse, Jesu triumf over Satan, forsoning med Gud og Hans navn Jesus, som er over alle andre navn. Deretter ble menneskene invitert til å gi sin respons på budskapet og folk strømte også denne kvelden fram. Jeg ba vår himmelske Far om at atter en gang herliggjøre sønnen og navnet over alle navn; Jesus, gjennom å helbrede de syke. Det var mange som ble helbredet, vi rakk ikke at alle kunne vitne om sine under. Det var alt i fra magesmerter, betennelse i munnhulen, til en lam hånd. Det var en ubeskrivelig, positiv opplevelse å få være ett redskap til Guds ære denne kvelden. Alt er av Hans nåde, i oss selv kan vi ingenting.

Gjennom de fire kveldene registrerte vi med navn og adresser, 475 Bariban som hadde kommet til tro på Jesus under vår kampanje i Korobouru. Det som vi enda mer vil rope Halleluja overn er at en forsamling ble plantet allerede på vår siste dag i området, bestående av 120 nyfrelste! Stammehøvdingene var også med på første rad! Alle nyfrelste kommer til å bli fulgt opp gjennom personlige besøk de nærmeste dagene av innfødte misjonærer/pastorer fra Claude`s misjonærskole. Vi samtalte med pastoren i en av de forsamlingene som startet etter novemberkampanjen som Jonas Andersson hadde i Kika. Han hadde drøyt 350 medlemmer idag! Jeg fikk gjennom denne reisen en fornyet tro på evangelistene sin tjeneste og funksjon. Takk for all støtte og forbønn som skjedde rundt Gå ut missions tredje kampanje i Benin.

Hilsninger Petar Keseljevic