Benin er et lite, bortglemt land i Vest Afrika med nesten 7 millioner innbygger fordelt på nesten 60 folkgrupper. Landet består mest av dyp jungel og en del ferskvann. Langs med veiene står det varselskilt for både krokodiller og flodhester. Ved vår ankomst, fikk mitt team og jeg tidlig erfare, at Benin er ett av verdens fattigste land. Gateselgere og tiggere sprang imot oss i hopetall med desperate blikk, og de begynte å slåss med hverandre for å få være den som skulle få noe. Plutselig ble Per Marklund omringet av politiet som helt frekt og voldelig tok det fine digitalkamera hans. Det var nyttesløst å diskutere med dem. Fortvilet satte vi oss i bilen og bad til Gud mens vår Beninske kontaktperson begynte å tale til politiet om hvem Jesus Kristus er. Vi gikk imot den onde i Jesu navn og besluttet oss for å forkynne evangeliet uansett hva som skulle hende videre på reisen. I det øyeblikket snudde atmosfæren i politiets vaktrom og vi fikk tilbake kameraet.

Byen vi holdt kampanjen i, het Lokossa og en lokal pastor forklarte for oss at navnet betyr: ”å bo under den store medisinmannens trær”. Lokossa er selve sentrum for hele Vest Afrikas medisinmenn og okkulte ledere. Store deler av befolkningen er preget av skrekk for Voodons krafter. Flere pastorer fortalte for oss om hvordan kirkene lider under det massive demoniske trykket i byen. Flere kirker hadde t.o.m inngått avtaler med voodoo religionens prester om at kirkens medlemmer skal få praktisere både voodoo og kristendom og at den kristne kirkens prester ikke skulle forby det. Men de pastorer som arrangerte vår kampanje var av en annen kaliber. Helt strategisk hadde de valgt å holde Jesusmarsj gjennom Lokossas gater hver dag under kampanjen. Selve kampanjens beliggenhet la de strategisk til selve offerplassen, der som voodoo prestene pleide å slakte geiter for å kaste forbannelser og død over de mennesker som medisinmannen fikk i oppdrag å ta livet av. Tvers over gaten fra denne offerplassen som vi holdt kampanjen på, lå en stor villa hvor ”Voodoo kongen”, sjefen over alle medisinmenn i Vest Afrika bodde. Han bodde der p.g.a at krysset ved huset hans, var en rundkjøring der sju veier møttes. I følge deres religion var slike plasser sterke festningsverk for å utøve Voodoo makten på. Midt i rundkjøringen hadde sjefen reist en stor statue av seg selv. Da 40% av befolkningen ikke kan lese og skrive, hadde pastorene istedenfor plakater og bandere satset pengene på et herlig blåseorkester som hele dagen gikk gjennom Lokossas gater og holdt Jesus marsj! Mange mennesker stilte opp i dansen. De spilte gamle evangeliske sanger som: ”Seier, seier, herlig blodkjøpt seier…Snart er Han her, snart er Han her, snart kommer Jesus igen… Han er konge, Han er Konge. Han beseiret dødens makt, Han Herre er….osv.
Første kvelden ble området besøkt av cirka 600 mennesker. Blåseorkesteret blåste alt de var gode for og Lokossas barn danset hengivet til lovsangen framfor platformen. Rickard talte frimodig om kraften i navnet Jesus og innbød så til frelse. Ingen kom fram. Rickard gjentok innbydelsen flere ganger og tilslutt begynte en eldre mann med et lammet ben å sakte ta seg fram med hjelp av en stav. Alle fulgte mannen med spente blikk når han slepte seg fram til platformen. Rickard gjentok innbydelsen mange ganger i løpet av en halvtime og tilslutt hadde et 40-talls mennesker samlet seg ved platformen for omvendelse og for å gi sine liv til Jesus. Man kunne kjenne triumfen i åndeverden når Rickard tilslutt fikk be frelsesbønnen med menneskene i Lokossa. Under åpen himmel i det nattsvarte Afrika, ropte tilslutt den nyfrelste gruppen ut: Jesus er Herre! Øksen ligger klar ved roten av treet ”der den store medisinmannen bor”.
Vår kontaktperson Claude Sossa som leder en misjonsorganisasjon i landet, hadde nøyaktig forberedt en ganske stor gruppe sjelesørgere som med en gang begynte flittig å registrere de frelsessøkendes navn og adresser. Ved bønnen for de syke, kommer en ung mann ivrig opp på platformen og vitner om at hans lymfekjertel i armhullet under de siste månedene hadde blitt stor som en tennisball og fyllt med bakterier. Smertene hadde vært uutholdige og han hadde knapt kunne røre armen. Under forbønnen i møtet, sprakk hele verkebyllen og all vesken rant ut. Man kunne se at skjorta hans var helt klissete. Lykkelig stod han nå og svingte armen foran Lokossas forbausede mennesker. Blåseorkesterets medlemmer var så glade og begynte å spille så det nesten hørtes ut som om det var to melodier på en gang! Men det var generelt sett et hardt arbeide å gjennomføre kampanjen i Lokossa. De ikke kristne var redde for Guds lys og holdt seg unna møtene. Å forkynne i Lokossa føltes som å hakke med et spett i et fjell. Miraklene som skjer i kampanjene, pleier normalt sett å tiltrekke seg de ikkekristne, men i Lokossa var det nesten som de ikkekristne vegret seg mer og mer for Guds lys. En mann som var lærer ved en av Lokossas skoler, vitnet om akkurat denne motviljen mot våre møter. For noen år siden hadde han blitt uvenn med noen som hadde valgt å hevne seg gjennom å betale en sum penger til medisinmannen for at han gjennom Voodoo skulle forbanne læreren med sykdom. Mannen hadde fra den dagen hatt sterk angst og kjent hvordan en skikkelse inne i beinet sitt hele tiden krøp omkring. Men så tilfeldigvis fikk han komme til vårt første møte i Lokossa og fikk høre om Jesus. Han kjente under hele møtet at han ikke hørte hjemme i dette, for ham, nye fellesskapet og han holdt flere ganger på å gå. Men noe holdt ham igjen. Når Rickard innbød fram til frelse, gikk han fram og for-bannelsens makt brøt ut av hans liv. Angsten var borte og krypet i beinet forsvant! Den tredje kvelden snudde den negative trenden i møtene noe, som et konkret bønnesvar på gode venners forbønner i norden. Nesten 400 mennesker søkte frelse og mektige under og tegn skjedde. Store utvekster forsvant mirakuløst, en alkoholiker som var så gjennomforgiftet etter et helt liv med drikking, kunne vitne om at alle abstinenser var borte og at han for første gang i sitt liv kjente seg lykkelig! Halleluja! Sammenlagt var det 580 som søkte frelse i møtene i Lokossa og 10 kunne vitne om umiddelbare mirakler. Dette er bare begynnelsen i Vest Afrika. I Jesu navn, og til Guds ære, skal den gamle dragen jages bort! Halleluja!